Korallveien3

Mysusæter – Rondvassbu

Sommerferiens høydepunkt ble en 4 dagers tur i Rondane. Ruta gikk fra Mysusæter i sør til Hjerkinn i nord. Fra Mysusæter valgte vi den noe lengre ruta langs Store Ula til Rondvassbu. Det var et riktig valg, stien langs elva er fantastisk vakker. På veien passerer man Storulfossen, et motiv brukt som bakgrunn for mangt et bryllupsbilde. Ved Spranget forlot vi stien og brukte veien fram til Rondvassbu. Veien til Rondvassbu er populær blant sykkel entusiastene. Blir man lei av å gå, kan sykkel leies på Rondvassbu.

Vel framme på Rondvassbu nøt vi det gode liv med en kald pils i solveggen, dusj og tre retters middag.

Rondvassbu – Dørålia

Vi valgte den enkle løsningen, båt over Rondvatnet med utsyn til Rondvasshøgda og Rondeslottet. Fra nordenden av vatnet har man en behagelig stigning opp Rondvassdalen til denne møter Langglupdalen. Derifra er det svak nedoverbakke i Bergedalen til Dørålen. Nok en gang var belønningen en kald øl på terrassen med utsyn over Vidjedalen.

Bestyreren av fjellstua på Dørålsætra må sies å være et sosialt geni, atmosfæren og bevertningen på hytta var uforglemmelig.

Dørålia – Grimsdalhytta

Vi våknet til 0 grader celsius og sludd. Etter en kraftig frokost ble vi ønsket lykke på reisa av bestyreren. Med et smil kunne han melde om 98% luftfuktighet. Turen starter med en kraftig stigning opp Dørålsglupen. På toppen av skaret i 1400 meters høyde måtte vi vasse gjennom 15 centimeter nysnø, en sær sommeropplevelse. Kombinasjonen av steinur og våt snø gjorde sitt for å senke tempoet, kan dette være noe for gammalt folk. Belønningen fikk vi da vi kom ned i Haverdalen. Sola brøt gjennom tykke sky formasjoner og lyste opp snødekte topper og grønne lier.

Nistepakka ble nytt ved bredden av Havardalsåe. Den sære blandingen av sommer og vinter var magisk. Ny energi og værgudenes endrede holdning gjorde turen over Gravhøtangen til en ren festmarsj. Ulempen var at vi fikk øye på dagens mål, Grimdalshytta, i det fjerne. De siste kilometer ble dryge, det så jo så nært ut.

Grimsdalshytta-Hjerkinn

Grimsdalshytta var ny oppusset og av høy standard. Vi fikk rom i gamle fløyen, et hus med sjel. Kvelden ble livlig, man blir fort kjent med folk på DNT hyttene. Deling av langbord under måltidene er en god sosial driver.

Med kraftig frokost i skrotten la vi i vei mot Hjerkinn opp Grimsdalen. Etter den første stigningen flater terrenget ut og man har god sikt over Dovre. Landskapet er forskjellig fra Rondane, stor åpne vidder. Fra Steinbuhøy er det lett nedover bakke til Hjerkinn. Den eneste hindringen var Gaulåe. Vannet var kaldt! Kalde tær på rullesteinsgrunn kan få fatale følger, Trine gikk på snørra. Men, sola sørga for god kles tørk. Vel framme på Gautåsæter ble vi forbarmet av to camping turister og fikk skyss fram til tog stasjonen på Hjerkinn. Vel blåst!

Trine syntes det var pinlig at vi hadde vært på Kilimanjaro før Galdhøgpiggen var besteget. Bedre sent enn aldri. I et fabelaktig snøvær besteg vi norges høyeste top. Dette ble ingen stille naturopplevelse, men en ren folkefest. Vi gikk pent på rekke i flere taulag over Styggbreen, flere hundre i slengen. En artig opplevelse og nok et trofe i turboka.

 

 

 

 

Vår første barnløse ferie ble nytt pr. sykkel i Nordlands skjærgård. Turen startet med hurtigbåt fra Brønnøysund via Ylvingen til Vega. Etter en dags sykling på Vega, brakte skyssbåten oss videre til Herøy. 2 dagers sykkeltur over Herøy og Dønna. Deretter tok vi ferja til Sandnessjøen. Den siste dagen gikk over fastlandet fra Sandnessjøen til Brønnøysund. Ruta anvist på kartet nedenunder.

Vega

Sola skinte på Vega. Etter en avstikker til Skjelvika, syklet vi indre rute til øyas hovedstad, Gladstad. Et trekk bestående av hundrevis av canada gjess tok av og laget et kraftig rabalder i det vi forlot Skjelvika.  Lunch fikk vi på nærbutikken i Gladstad. Turen gikk videre til Vega havhotell på Viksåsen. Etter å ha dumpet bagasjen på hotellrommet dro vi til Kjerkøya. Der fikk vi med oss museet. Fiskerbondens harde hverdag var ikke for pyser! Kafeen serverte nydelig fiskesuppe.

Kvelden ble tilbrakt på Vega havhotell som drives av mester kokken Jon Aga. Fem retteren var en gastronomisk høydare.

Herøy

Skyssbåten tok oss fra Kjerkøya på Vega til Tennvalen på syd vest spissen av Herøy. Landsdelen viste seg fra sin aller verste side. Gårsdagens solskinn var byttet med kraftig regn å stiv kuling midt i trynet. Etter å ha fått kjøpt hansker og regntøy på stedets sportsbutikk, ble livet nok en gang verd å leve.

Herøy byr på et fabelaktig landskap. Vi skimtet de syv søstre på fastlandet gjennom en magisk innramming av lavt skydekke. Herøy er deilig flat og perfekt for sykkelferie. Vi overnattet på Seløy Kystferie.

Dønna

Dagen startet med grå vær, men det bedret seg raskt. Etter broen over sundet til Dønna, bars det til fjells over Skaret. Dønna byr på flere høyde meter enn Herøy, men det er fortsatt behagelig sykling da veien i hovedsak følger strandsonen.

Framme ved Bjørn parkerte vi bagasjen ved ferjeleiet. Vi gjorde en fin rundtur over øya til Solfjellsjøen og Våg. Fra Våg tok vi en mindre grusvei over fjellet tilbake til Bjørn.

Sandnessjøen – Brønnøysund

Vi ankom Sandnessjøen på ettermiddagen og tok inn på Sandnesjøen Vandrerhjem. Landsdelen viste seg fra sin beste side da vi inntok utepilsen i sammen med byens by og bygde orginaler. Vi dro der i fra med mangt et visdomsord.

Nok en dag med sol i det vi forlot Sandnessjøen. Strekket fra Sandnessjøen til Stokka er en ren transport etappe, men det tok seg opp i det vi nærmet oss Alstadhaug. Vi gjorde en kort stopp på Peter Dass museet, før vi forsatte til Tjøtta. Fra Tjøtta tok vi ferja til Forvika. Vi fikk kraftig motvind, men nådde fram til Andalsvågen et par minutter før ferjeavgang til Horn. Horn til Brønnøysund er ca 12 kilometer. På veien passerer man Urterariet.

Bildegalleri

Gutta har nok engang vært på tur, denne gang til Zermatt i Sveits. Fredrik stod for et plettløst arrangement, selv været var ordnet på en tilfredstillende måte. Godt jobba Fredrik!

For en gjeng kulturinteresserte unge vitebegjærlige menn var Leifs guiding inn i den kulinariske verden et kjærkomment avbrekk fra harde fysiske økter i skibakken. Til frokost var Kjell Arne den naturlige leder da han introduserte oss for nye frokost retter som “Fried eggs with a pick in the plum”.

Bildegalleri