Haukeliseter – Ådneram

Reidar, Trine og Astrid hadde en fabelaktig skitur fra Haukeliseter til Ådneram i Mars 2009. Her ser du ruta vi fulgte.

Haukeliseter

Etter en busstur fra Stavanger ankom vi Haukeliseter omkring klokka 12:00 på lørdag morgen. Vi fikk prøvd skiutstyr på en kort tur i nærområdet før middag. Vi hadde 7 dager med hermetikk i vente og ville derfor nyte en bedre middag før vi ga oss i kast med selvbetjenings hyttene. Skuffelsen var derfor stor da vi må bytte kremet hummersuppe og reinsdyrsteik med en kjøttkake middag.

Etter en god frokost kom vi avgårde i retning Holmavatn omkring klokka 10:00. Vi fikk en god start med lettskyet klar vær. Værgudene var imidlertid i dårlig lune. Lettskyet vær skiftet til kuling og snødrev i løpet av kort tid. Sikten var til tider mindre en avstanden mellom stikkene. Vi vurderte å grave oss ned noen kilometer før Holmevatn hytta, men valgte å forsette. Da vi endelig nådde Holmavasshytta var det i ferd med å bli mørkt. Hytta var i tillegg så nedsnødd at det var vanskelig å finne inngangen.

Holmavasshytta

Etter å ha vandret rundt hytta på utkikk etter inngangen, skimtet vi til slutt en skikkelse i det ene vinduet. Vedkommende geleidet oss i riktig retning, og vi fant snø tunnellen som ledet inn til hovedinngangen. Det var 3 slitne kropper som kom inn i varmen. Utenfor hadde dagslyset nå forlatt oss. Vi kom fram i tide, men med vesentlig mindre margin enn hva man kunne ønske seg. Inne i hytta ble vi møtt av tre tyske ski entusiaster.

Vi våknet neste dag til lettskyet oppholdsvær. Snøstormen dagen i forveien hadde lagt igjen 30 cm nysnø. Vi hadde en forholdsvis kort distanse til neste hytte, men nysnøen gjorde også dette til en relativt stri dag. Vi var ikke klar over at vinter veien til Bleskestadmoen gikk over Holmavatn. Vi valgte derfor å navigere etter sommeruta som var merket på kartet. Vi hadde derfor ikke nytte av hverken ferdig spor eller merking på denne dagsetappen.

Bleskestadmoen

Etter lunch kom vi inn på den merkede vinterløypa og fikk noen lettere kilometer i snøscooter sporet. Desverre sluttet merkinga helt umotivert en kilometer etter at vi forlot Sandvatn. Det var noe vanskelig navigering i dalen ned mot Bleskestadmoen. Vi valgte et spor som antagelig lå noe for langt mot elva. Terrenget var her ulendt og ga oss flere utfordringer. Men, vi ankom Bleskestadmoen i god tid før sola gikk ned. Sætra viste seg fra sin beste side i solrenninga, et fantastisk idyllisk sted og antagelig den triveligste hytta på strekket fra Haukeliseter til Ådneram. En times tid etter ankomst fikk vi besøk av en engelsk skiturist. Han meldte om merkede løyper og gode forhold for vår neste etappe. Det ble kun oss 4 på hytta denne natta.

De to første dagene som distansemessig skulle være de letteste var på grunn av vær og føreforhold en stor utfordring. Den lengste dagsetappen ville vi få neste dag. Vi måtte ta en avgjørelse om vi skulle avbryte turen her å ta oss ned til Nesflaten neste dag eller om vi skulle forsøke å gjennomføre som opprinnelige planlagt. Under de gjeldende forhold ville vi antagelig ikke nå fram til neste hytte i løpet av en dagsmarsj. Men, vi bestemte oss for å se an neste dags vær og føreforhold før vi tok den endelige avgørelsen. Neste dag kom med et fabelaktig vær, blå himmel og vindstille. Vi var oppe i gryotta og ute av hytta før klokka var 07:00. Engelskmannen var generøs og tok det meste av renholdet da vi hadde en lang dagsetappe foran oss.

Vi hadde jevn stigning fra Bleskestadmoen opp til Moltenuten og derifra en svak hellning ned mot sætra ved Krokvatn. Rett før sætra skremte vi opp rypeflokk på 15 individer. Det ble en kort rast før vi ga oss i kast med den 4 km sammenhengede stigningen opp Trolldalen. På toppen ved Brudled så vi spor etter jerv. Vi fikk bekreftet tilstedeværelsen av jerv da vi like etter traff en scooter patrulje fra viltnemda. Heldigvis kunne vi bruke scooter sporet som underlag nesten helt fram til Krossvatn. Vi ankom rimelig full hytte på Krossvatn omkring klokka 18:30.

Krossvatn

Også på Krossvatn var det et internasjonalt miljø. En engelsk gruppe på 5 personer samt et fransk ektepar var allered installert i hytta da vi kom. Heldigvis var det fortsatt ledig sengeplass. Et knakende godt hermetikk måltid satte en spiss på en vakker, men ganske slitsom dag.

Opprinnelig plan var å gå fra Krossvatn til Storsteinen. Men, vi var slitne etter 3 lange etapper og endret derfor på planene. Den 16 km lange turen til Hovvatn ble en overkommelig tur.

Hovvatn

Vi ankom Hovvatn hytta i fint vintervær tidlig ettermiddag og traff igjen den engelske tur gruppa. Nok et hermetisk festmåltid! Avslappende ettermiddag/kveld med fråtsing i pannekaker samt kortspill.

Neste dag våknet vi til sterk vind og 15 minus grader. Morgenen startet med god sikt, men dette endret seg utover dagen. God merking samt en relativt kort etappe gjorde at det føltes relativt trygt å ta turen. Bra utstyr gjorde at vi klarte å holde varmen. Vinden økte i styrke og vi var rimelig fornøyd da vi fikk øye på hytta.

Storsteinen

Det ble en kald kveld/natt. På tross av stormfyring gjennom hele natta fikk vi aldri temperaturen over 15 grader. Neste dag brukte vi nødtelefonen for å melde i fra om at vi ville ankomme Ådneram en dag etter planen. Vi fikk i samme anledning sjekket værmeldingen. Prognosene antydet at været neppe ville bli dårligere i løpet av dagen. På tross av en del vind om morgenen valgte vi derfor å forsette til Storevatn.

Været bedret seg vesentlig utover dagen og vi hadde en fin tur til Kringlevatn hvor vi laget varm lunch.

I heiene over Såtjørn begynte vi å se spor etter villrein. Turens absolutte høydepunkt kom før nedfarten til Storevatn da Astrid oppdaget villrein flokken stående på en høyde noen hundre meter fra løypetraseen. 

Storevatn

Etter en fabelaktig utforkjøring ankom vi Storevatn. Vi var heldige å fikk plass i den minste hytta i sammen med et ungt par fra Stavanger. Den engelske gruppa vi hadde tatt følge med fra Storsteinen måtte innlosjeres i hovedhytta. De hadde en tung jobb med å få inneklimaet opp på et akseptabelt nivå.

Siste dag ble en solskinns dag. Vi var innom Taumevanns hytta for lunch og traff en gjeng frisk norsk ungdom der. Mye latter før vi ga oss i kast med de siste kilometrene ned mot Ådneram. Vi hadde en kort tur innom butikken for innkjøp av etterlengtet junkfood før vi satte oss i bilen og reiste i retning Sandnes. Vi var rimelig fornøyd  med å se sivilisasjonen igjen etter 7 dager i fjellet.

Bildegalleri

View Slideshow

◄ 1 2 3