Reindalseter – Pyttbua – Veltdalen

Reidar og Trine rømte fra resten av familien og for på fjellet. Her ser du ruta vi tok.

Reindalseter

Første overnatting var på Reindalsetra. Zakariasdammen til Reindalsetra er en kjent og kjær tur, men det er ikke så ofte vi har overnattet på hytta. Alle bekvemmeligheter på denne hytta, dusj og tre retters middag setter en ekstra spiss på fjell livet.

Pyttbua

Frokosten på hytta er en fin start på dagen. Vi starter med ei lita kneik opp til terskelen av Reindalen. Når man først er over kneika, flater dalen ut. Jevn lav stigning, et lett terreng å gå i. Fantastisk utsikt bakover mot Svartegga. Vi tar lunch ved Isholsvatnet. Herifra er det kun 150 høydemeter igjen til toppen av passet som fører ned i dalen mot Pyttbua.

Vi hadde et fabelaktig vær, det var nok med T-skjorte selv på toppen av passet 1550 m.o.h. Vi måtte krysse relativt store partier med snø. Fra toppen av passet er det kun 1 kilometer til  Nedre Botnvatn. Turen langs vatnet og fram til Pyttbua er noe kjedelig og langtekkelig. Det var mye folk på hytta, men vi var heldige å fikk sengeplasser.

Veltdalen

Vi våknet til duskregn og lavt skydekke, men med regntøy var det forsatt levelig. Fra Pyttbua er det ei bratt kneik, 350 høydemeter opp til Radiovatnet. Der hadde vi en kort rast på denne møblerte rasteplassen.

Turen videre til Veltdalen går gjennom et gold steinørken. Det ble surt og kaldt før vi var framme med hytta. For å få opp varmen ble det en kort dukkert i en delvis islagt pytt. Relativt smertefyllt når det står på, men desto bedre når man er ferdig. 

Vi toppet kvelden med boks baccalao, ikke helt på høyde med vår egen hjemmelagede, men er man sulten nok smaker det meste godt.

Skiftende skydekke og bedring i været neste dag. Vi var innom Fieldfarehytta på veien. Hytta var brukt av offiserer av kompani Linge under krigen. Tre av disse tilbrakte det siste krigsåret i denne 4 kvadratmeter store hytta.

Turen videre forbi Smettevatn og gjennom Veltdalen til Reindalsetra er noe av det fineste den norske fjellheimen har å by på. Stien går mer eller mindre på en naturlig hylle i den nordlige fjellsida av dalen. Framme ved Reindalsetra hadde vi en kort rast før vi begynte den 2 timer lange turen ned til Zakariasdammen hvor bilen var parkert.

Bildegalleri